Student under covid-19 pandemien

Første blogginnlegg – go!

I forbindelse med emnet jeg studerer «Digital markedsføring» som er et valgemne tildelt under fjerde semester gjennom bachelor studiet Kreativitet, Innovasjon og Forretningsutvikling har jeg fått i oppgave å dele mine erfaringer med å være student under Corona-pandemien!

Å være student under Corona-pandemien har møtt oss alle med noen unike erfaringer. Her ønsker jeg å dele mine:

Livet som student er jo som kjent en periode fylt med mye stress, utfordringer på godt og vondt og en god dose tidspress – til tider. Studentlivet er likevel ikke bare negativt, som det mulig fremkommer her – det er også mange spennende utfordringer, lærerike situasjoner og en god arena for sosial nettverksbygging og det å stifte nære og betydningsfulle vennskap.

Men, det er også her under sistnevnte at pandemien har bydd på en av de største betydelige endringene. Så hvordan har pandemien påvirket dette?

Personlig har jeg hatt et litt annet bildet av hva det vil si å være student sammenlignet med hvordan den nye virkeligheten viste seg å bli. På mange måter så kan man jo påstå at viruset har kommet å total knust denne såkalte «strukturen» vi har på hvordan man skal studere og hva det å være student innebærer. 

Vi har i stor grad måtte boltre oss på å bruke digitale kanaler/tjenester i større grad enn før, samtidig som vi har blitt mye mer isolert fra våre medstudenter.

Til tross har jeg likevel kunnet se mye positivt med situasjonen også. Noen av mine beste erfaringer har vært at det har blitt lettere å kunne samkjøre jobb og skole. 

Dette har blitt en mulighet siden undervisningen går digitalt hvor man kan se forelesningene både live og i ettertid. I begge tilfeller kan man også pause samt spole tilbake for å få med seg det man har mistet. Under enkelte av forelesningene har man også hatt muligheten til å kommunisere i nettrom, der man kan isolere seg bedre ifra forstyrelser man normalt får i et klasserom. Digitalt sett noe jeg tror vi vil basere oss mere på i jobbsammenheng i fremtiden, gir dette en kunnskap og trygghet over det å lære og kommunisere digitalt i en profesjonell skala. 

At man har måtte kombinere fysisk og digital undervisning på denne måten har bedret tidspresset litt ettersom du kan studere der du er, noe som gjør at du sparer tid og utgifter på reise hvis du bor et lite stykke ifra campus. 

Så har man jo denne tosidige mynten som skal ha sitt ord, med at det positive også bærer med seg noe i den mer negative retningen. Struktur er et punkt man må dra seg selv etter i større grad, alle disse digitale løsningene gjør det veldig lett gå i morgendagens «felle».  Som menneske er vi også bygd med barrierer og en sosial kvote som trengs å fylles. Vi er blitt mer isolerte med lange studiedager innad husets fire vegger, hvor vi ikke får skap det samme sosiale studiemiljøet man ønsker seg.

Med mangel på dette sosiale studiemiljøet kan man se påvirkningen av barrierene – skal man for eksempel ha en gruppeoppgave er veien mye lengere å gå for å komme i kontakt med disse «sorte» skjermene på zoom. Nå skal det også sies at det ved enkelte anledninger så har vi når pandemien har tillat det hatt fysiske undervisninger også, der de som har hatt mulighet til å møte opp disse dagene har fått en liten mulighet til å danne en mer personlig tilknytning til hverandre. For de som ikke har hatt mulighet for dette av forskjellige grunner tror jeg det kan føles som enda vanskeligere inkludere seg og studietiden kan nok føles desto ensommere. Men igjen tilbake til det tosidige spektret har det nok for noen opplevdes som en vinning og for andre et tap. 

Så hva kan man tenkte om situasjonen? Jeg tenker personlig at vi kan ta med oss de gode erfaringene som har bydd på et større spekter av læringsmuligheter, samtidig som vi kan glede oss til å møte den mer normale hverdag – forhåpentligvis før vi aner det.